Har i seinere tid kommet over følgende to saker som jeg lurer litt på hva resten av folket tenker om. Med bakgrunn i at man er hard på kriteriene for hva som er registreringsverdig, har man her to bilder eller mer per side på 50% av innholdet(og over), med en sammenhengende historie.

http://s950.photobucket.com/albums/ad342/andyjohnsen1980/Per%20og%20Kari/?albumview=slideshow

og

http://s950.photobucket.com/albums/ad342/andyjohnsen1980/katti/?albumview=slideshow

Hva tenker du om disse Serieulven?

Ok, takk for ytringen :) Med mindre vi får noe gode argumenter på å droppe dem skal jeg få registrert her inne. Jeg er forøvrig enig med deg, selv om det blir mer et definisjonstilfelle enn hva jeg tror folk flest ville kalle tegneserie. :)

Tror vi skal ta en runde til i tenkeboksen før disse blir registrert. Det er ganske mange andre billedbøker som er utformet på samme måte.

Heisann,

dette er en veldig god og nyttig diskusjon. For disse reglene som så hardt og konsekvent holder utgivelser UTENFOR definisjonen tegneserier, og det som blir registrert - skal, om man tolker dem like strengt, dermed slippe veldig mange utgivelser av denne typen INN. Og da er det nok et par regelryttere som setter napoleonskaken i halsen.

Har selv sett bøttevis av denne typen utgivelser bare siste året, og sitter sågar på et par selv jeg skal legge ut noen bilder av her senere.

Igjen kommer man tilbake på dette med skjønn - og der er den hersens subjektiviteten rådende. Se på en "tegneserie" som Konk. Flott utgivelse, men en tegneserie? Nuvel. Et annet prakteksempel er Barbie, som i visse tilfeller er klar tegneserie hvor denne bikker den berømte (beryktede?) 50%-regelen. Så har man utgivelser i samme serie og samme år, som bikker under. Skal det da ikke telle?

Knut og Stig har hatt enevelde på denne skjønnsmessige definisjonen i alle år, selv om det nå ikke har skjedd en pøkk på 10 år (en helt annen diskusjon for øvrig). All ære til det fantastiske de har gjort for tegneserie-Norge, men som vi har sett i ettertid er dette en jobb som man aldri blir ferdig med. Selv i 2011 dukker det altså opp hefter fra eksempelvis 20-tall(!!) som er klare tegneserier, som man aldri har hørt om..! (Se egne tråder her inne). Men hvor hardt man skal adlyde disse reglene, ser vi i alle tilfeller at har vært subjektivt myket opp tidligere, ved ovennenvte eksempler. Johnz trådstarter har jo tidligere tilegnet seg "Sigge-magasinet" som det ble hevdet av noen her inne at da ikke var tegneserie. Jeg vil si at dette er mer tegneserie enn billedboken/tegneserien avbildet her i denne tråden.

Kriterier er jo selve bildene, mengde tekst, flyt i historien, en subjetiv vurdering opp mot en kan hende mer "klassisk" tegneserie som donald, fantomet, supermann eller lignende, med serieruter og snakkeboble. (Og skal motstå fristelsen fra å starte opp diskusjonen rundt fotonoveller). Samlet sett danner disse en forståelse - basert på skjønn.

Alt handler jo om en helhetsfølelse til syvende og sist. Er det en billedbok, eller er det en tegneserie? Om man ser på boken "Ballsprett" og "Bjørnen som ville vere bjørn" (from the top of my head, finnes antakelig bedre eksempler også) - ser man at det finnes grensetilfeller som har blitt godkjent tidligere. Men hvem skal egentlig bestemme? Om man har samlerglede er jo det en ting, en annen ting er jo innvirkningen på verdien til heftet/boken om det er konsesus om at det ER tegneserie.

Og her er et annet MEGET viktig aspekt. De kompletister som da har et naturlig incentiv til å si at ting IKKE er tegneserier. ("Ah, faen, enda en ting jeg må betale tusenvis av kroner for å få tak i!") Dette må heller ikke få rå, og mange av de sterkeste stemmene her inne er av denne skolen - det er det viktig å påpeke. Eksempelvis er min personlige kjepphest er mange av panini-klistremerkealbumene, som jeg hevder klart er tegneserier, men som aldri har kommet med i NTI. Her kan samme argument brukes mot meg, at jeg har et naturlig incentiv til å hevde at dette er tegneserier, ettersom jeg her eier hefter som potensielt sett kan bli verdt mangfoldige tusen om de blir "godkjente". Men av hvem? Superbrukerne her inne? Storsamlerne? Et "oppnevnt råd"? De nye (vel, Garnes og Eide om vi skal tro ryktene) gutta som skal snekre sammen en angivelig NTI i 2012 eller 2013? Kan hende er det rett og slett umulig å gjøre alle til lags. Som med all politikk.

Det viktigste er i alle fall å ha diskutert alle sidene ved saken før man eventuelt blir enig om et slags "konsensus". Ut fra tingenes nåværende tilstand, virker det vanskelig - men kanskje ikke umulig. Det handler jo tross alt om å bruke skjønn. ;)

Mvh,

RickyH

Her er to stykk til som bør vurderes:

"Reisen til Månen"
http://s950.photobucket.com/albums/ad342/andyjohnsen1980/Travelby/?albumview=slideshow

"Spøkelset på Canterville"
http://s950.photobucket.com/albums/ad342/andyjohnsen1980/Canterville/?albumview=slideshow

Superboy - jeg er svært tilbøyelig til å være enig med deg, men hvor skal man sette grensene, og hva med alle de eldre utgivelsene som er registrert som mannen i gata strengt tatt ville kalle billedbok, ikke tegneserie?

Hvem bestemmer hva som er tegneserie-aktig, billedbok eller rein tegneserie med såpass mange grensetilfeller, om man ikke skal holde seg til kriterier å registrere etter? Hva bør eventuelt kriteriene være om man ikke skal medregne disse?

Dette med å bruke skjønn fungerer for egen samling, men ikke i et registreingsøyemed etter min mening, da man vil få ekstremt mye subjektive vurderinger uten fastsatte kriterier.

mener det samme som superboy og lfc1975.
de eks som er vist her er billedbøker , hvis ikke så må jo bøker som verdens vakreste eventyr også være tegneserie +
en mengde andre barnebøker som har et bilde som er på halve siden eller mer være tegneserie.
bildene i disse bøkene er jo en ilustrasjon av teksten.

Har tatt meg en tur på biblioteket og lånt noen billedbøker.









Spøkelser og bankeånder er faktisk en tegneserie. Denne skal jeg få registrert. Boken er fra 2009.









Hedenoldbarna har to eller flere bilder på halvparten av sidene.
Denne regner jeg som billedbok.

"10 ledere som forandret verden" er en slik billedbok med flere tegninger pr. side.













"Alt om ski" veksler mellom rene tegneseriesider, faktasider og myldresider. Men alle sidene har flere tegninger. Tegnet av Bjørn Ousland.


















"Askepotts søster" av Joanna Rubin Dranger har bare en tegning pr. side (noen har flere), men de fungerer akkurat som en tegneserie. Jeg mener at denne er mer tegneserie enn rene billedbøker med flere tegninger pr. side. Her trengs en regelendring slik at også denne kan regnes som tegneserie. (Bildene er noe kuttet fordi jeg ikke fikk hele sidene inn i scanneren. Det er en tykk bok).

Her dukker det opp mye spennende :)Skal avvente litt og komme med mine tanker når jeg får noe mer tid.

Jeg vil vel si at "Pedros årsrevy" er en bok med avistegninger, og ikke en tegneserie. Jeg har ikke lest boken, men regner med at den består av enkeltegninger og ikke historier?
Larsons gale verden er heller ikke en tegneserie, men vitsetegninger. (Tenker på serien, og ikke bladet).

http://www.qxl.no/pris/tegneserier/1900-1969/pedros-aarsrevy-utgitt-1956-fn/v/an658768606/

http://no.wikipedia.org/wiki/Pedro

Og så har vi billedboka om Kludrebukk. Jeg har valgt to tilfeldige sider i boka. Dette er en billedbok, men har tegninger nok til å være tegneserie.
Mauri Kunnas har laget flere slike bøker som alle har nok av tegninger:
- Tolv gaver til julenissen
- Robin Hood
m.fl.

Skal si du graver frem mye artig her :)

Flere av disse er høyst diskutable, i det minste, og et par er klart innenfor etter min mening om hele innholdet er tilsvarende det du har avbildet - da spesielt den siste.

Sakset fra den svenske siden "seriewikin":

Vad är en serie?
Huvudartikel: Serier: Definitioner
Det finns flera olika definitioner på vad en serie är. Den kanske vanligaste definitionen är att en serie består av minst två sammanhängande och sidoställda bilder i en sekvens. Den kan innehålla text, men behöver inte göra det. Texten kan vara integrerad i rutorna eller utanför, men texten kompletterar bara bilden och kan inte läsas fristående utan bilderna.

I sin "Serier: den osynliga konsten" uttryckte Scott McCloud det som att serien är en "uttrycksform som består av sidoställda, föreställande och andra bilder i avsiktlig sekvens, vilka syftar till att förmedla information och/eller framkalla ett estetiskt gensvar hos betraktaren".[1]

Seriewikin varken kan eller vill slå fast en entydig definition av en serie, men favoriserar definitionen av serier som "flera bilder i sekvens" då den är den bland serieforskare mest accepterade definitionen. Inom Seriewikin listas docl inte bara verk som brukar anses som serier utan också en del gränsfall, samt även verk som uppenbarligen inte är serier men som är relevanta i seriesammanhang.

Mer information går att hitta i artikeln Serier: Definitioner. En mer detaljerad analys av olika definitioner och begrepp kan läsas t.ex. i boken "Vad är tecknade serier" av Fredrik Strömberg.

Det er nok en del bøker dersom vi leter, men det er vanskelig å sette eksakte kriterier.













"Dette er: Hanne Krank" er en tegneserie som faller utenfor på grunn av reglene. Den har kun en rute (stort sett) pr side, men oppfører seg akkurat som en tegneserie.

Om det ikke er flere innvendelser, vil jeg sende inn forslag til å oppprette et par av disse.

Gikk gjennom en god del materiale ved to bokhandlere på lørdag for å få et lite overblikk over det nyeste av barnebøker. Kun 1 utgivelse av det jeg kunne oppdrive der samfaller med definisjonen, i og for seg litt betryggende. :)

Scarry har en serie med bøker hvor det er en del som teknisk sett kvalifiserer.

Jeg valgte å registrere denne ovenfor "Spøkelset på Canterville" ettersom den har rikelig med bilder per side på majoriteten av innholdet og lite tekst, samt en fortellende kontinuitet i bildene alene. En god del av oppbygningen er regelrett som man finner i tegneserier. Likevell: Formatet er ettertrykkelig presentert som en billedbok ellers (innbundet utgave i vellkjent barnebok-størrelse / utseende og ren billedbok på de første sidene hvor helsides illustrasjoner dominerer).

Dette er et av de vanskelige grensetilfellene etter min mening. Her er det ikke krise for meg om vi stryker den av lista, men jeg mener personlig det blir feil, selv om jeg også ser mest på den som en definisjonsregistrering.

Jeg er fremdeles ikke overbevist om at vi finner utallige utgivelser i denne stilen om vi er noe kritiske til forholdet mellom tekst og bilder. I startfasen vil det helt klart dukke opp en del, og vi snakker kanskje om noen hundre totalt sett - men dette er ut av de tusenvis av utgivelsene som allerede er registrert her inne.

Da redefinerer vi samtidig kriteriet som er etablert via NTI o.l. Det er vel hovedproblemet med en omlegging nå.

Om man skulle stramme inn på noe ville det vel være et høyere krav til antall sider med mer enn to bilder etter min mening, men også dette blir diskutabelt og med mye synsing.

Ser gjerne at det kommer flere godt begrunnede synsinger også fra andre samlere i denne tråden, men det virker litt dødt.

"Kroppen" er jo et stjerneeksempel på noe vi bør registrere her inne hvis det er gjennomgående for boken - er det mer enn to bilder per side på 50% av innholdet?

Og litt tilbake til denne "Sailor og Pekka" saken, synes du ikke den bør registreres?

Jeg ser vesensforskjellen som du påpeker ang. saker som "Kludrebukk".

Min agenda er ikke å påtvinge saker og være en slags regelrytter for hva som bør teller eller ikke, bare for å ha det nevnt - men jeg er opptatt av å få et så komplett register som mulig, regner med andre også brenner for dette. Da svelger jeg heller et par "kameler" for å få med alt som fornuftig faller inn under kriteriene.

Jeg tror vel det er urealistisk og unødvendig å redefinere noe som mange har samlet etter i såpass mange år. Selv om det er registrert her inne, påtvinger det ikke samlere å ta det med i sine samlinger, men for de som vil ha alt blir det derimot en komplett oversikt.

Spørsmålet er vel også om noen hadde reagert videre på å registrere "Kludrebukk" som tegneserie om denne kom som stiftet utgivelse og som bilag til et Donaldblad.

Flott at andre også veier inn litt :)

Lite tvil om at definisjonen som blir gjenngitt i denne tråden er noe hjemmesnekra ja, i utgangspunktet bare enkle "regler" satt opp i registreringsøyemed for å begrense utvalget.

Jeg tror det er umulig å finne en universal avgjort regel for hva som er tegneserie. Kanskje en lett utvei å bare gå med det "etablerte" i så måte, men på den annen side har dette fungert greit så langt.

Som nevnt tidligere synes jeg vel kravet til illustrasjoner i sekvens på samme side burde vært hardere (flere bilder per side, og over 50% av innholdet). Men jeg kan greit leve med dagens "normer" for registrering også, ikke minst siden det vil bli umulig med en perfekt definisjon uansett til syvende og sist.

Problemet med å gå kun etter hovedinntrykk er at dette vil variere etter øyet som ser, slik jeg tenker. Selv med kriteriene vi har registrert etter så langt, er det jo rom for tolkning, men om man tar bort disse "rammene" helt blir det enda mer subjektivt.

Jeg må si meg ganske enig med det som LFC1975 sier her.
Får litt inntrykk av at det kan bli en del ganske typiske billedbøker som vil kunne bli registrert hvis man følger de gjeldene retningslinjer slavisk. Det er noe som skurrer for meg hvis f.eks Kludrebukk blir tegneserie.
Det burde vell kunne være mulig å opprette en kategori for grensetilfeller, hvor typiske billedbøker som kan falle inn under tegneseriekriteriene kan oppføres. Disse vil da kunne bli registrert, og så blir det litt opp til hver enkelt samler om man vil ha de med i sin tegneserie samling.
Kriteriene i seg selv tenker jeg vell er ganske greie, man vil nok aldri klare å finne tekniske kriterier som tilfredstiller alles krav til hva som skal være en tegneserie.
Det vil vell også uansett bli noen diskusjoner om hvorvidt et gitt objekt skal være et tvilstilfelle eller ikke..

To sider, fullverdig tegneserie - ja det kan man vel vanskelig krangle på. Innafor vil jeg si, veldig artige også forøvrig. Disse bør vi vel udiskutabelt berike oversikten med.

Vikan2 - blir vanskelig med et klart kategoriskille etter min mening, synes fremdeles vi børe holde oss ganske enkelt til tegneserie og ikke-tegneserie som adskilte kategorier, hvor aktivitetshefter, eller saker som har relevans for tegneseriesamlere osv, registreres under sistnevnte?

Tvilstilfeller har alltid vært en del av det registrerte materialet, men det skader ikke å nevne at det faktisk er tvilstilfeller - og kanskje gi innblikk på innhold, så kan samlere selv avgjøre hvor spennende det er.

Jeg husker at jeg lånte bøker med Hedenold-barna på biblioteket på 70-/80-tallet, men var ikke dette mere som illustrerte barnebøker?

Husker de var i Egypt bl.a. :-)

Jeg ser at "brogede blade" ikke har blitt registrert...