Hei,

Tidligere i år kom Tex Willers månedsblad nr 600 ut, etter 44 uavbrutte år i kioskhyllene. En bragd for en hvilken som helst tegneserie, og spesielt for en westernserie. I den anledning skrev jeg en artikkel om serien/figuren/bragden, som er gjengitt på Serienett og trykket i Sandnesposten. Tenkte den burde finnes her i forumet også. Norske Tex-fans er forøvrig samlet på www.texwiller.no

Tex Willer i (6) hundre

Helt siden 1971 har den italienske westernhelten Tex Willer med rykende revolvere sørget for lov og orden i norske tegneseriehyller. Denne uka foreligger blad nummer 600, en prestasjon få tegneserier har oppnådd i Norge. Tex Willer er det eldste nålevende westernbladet i kontinuerlig utgivelse.

Den hardtslående rettferdighetsforkjemperen Tex Willers norske tegneserieblad er kommet ut hver eneste måned i 44 år, en bragd i norsk tegneseriesammenheng. Texas Rangeren tilhører nå samme kategori som Fantomet, Donald Duck & Co, Billy og Agent X9 når det gjelder utholdenhet blant norske tegneserielesere. Som eneste westernblad som uavbrutt er utkommet siden tegneserienes glansdager er Tex Willer blitt et referansepunkt i den moderne norske kulturhistorien. Til tross for at eventyr i det Ville Vesten for lengst er gått av moten i de fleste medier, etter å ha vært det mest spennende man kunne underholde seg med i flere tiår, har Tex og hans partnere Carson, Kit og Tiger Jack funnet trygg dekning i norske bladhyller. Som fra en høytliggende ørkenmesa yter de så god motstand mot nedleggelse at det månedlige bladet har fått følge av ikke mindre enn fire andre Tex Willer-bøker siden år 2000. Tex Willer er nermest blitt en egen nisje, stikk i strid med tegneseriemarkedet forøvrig, og har gitt liv til både spin-offs og andre retroutgivelser som Pionéer og Davy & Miki.

FLORØ
John Egil Svortevik i Florø er en av de faste leserne av Tex Willer. Hans hobby har lenge vært å lese tegneserier, blant annet takket være tegneserieavdelingen i bruktbutikken han tidligere drev i byen. I dag leser han Tex Willer årgang for årgang. -Det finnes ikke noe bedre enn Tex når det gjelder western. Jeg best de eldre utgavene, men noen av de nyere i farger er også bra, synes Svortevik.

LARVIK
Einar Wilfred Thorsen i Larvik er en av de faste leserne av Tex Willer. Han har samlet på bladet siden det begynte å komme ut på begynnelseb av 70-tallet. På et tidspunkt kastet han hele samlingen, men bygger nå opp sitt "bibliotex" på nytt. -Jeg liker best de eldre seriene, hvor tegningene er finere. Og demonen Mefisto var med, det var de beste historiene, synes Thorsen.

SANDNES
Ove Lura på Lura i Sandnes er en av de faste leserne av Tex Willer. Han har samlet på bladet siden slutten av 70-tallet, og nermer seg komplett samling, noe som er et mål for mange av leserne. -Jeg mangler nå ca 20 blader på å ha alle 600 utgavene. Jeg leser helst svart/hvitt-utgavene, sier Ove Lura.

Tex Willer er Italias eldste og mest populære tegneserie gjennom tidene, og produseres av Sergio Bonelli Editore, et av italias største tegneserieforlag. Forfatteren og redaktøren Giovanni Luigi Bonelli skapte Tex-universet i 1948, og tok selv på seg jobben med å skrive manus til historiene. Han fortsatte med det til langt innpå 80-tallet. Som tegner hanket Bonelli inn Aurelio Galleppini, som tegnet alle Tex-historiene alene i mange år, og samtlige omslag fram til 1994. Tex var i begynnelsen en lovløs banditt, men ble raskt omskapt til en Texas Ranger som rydder opp i mysterier, konflikter og organisert kriminalitet når lokale sheriffer ikke strekker til.

Tex Willer kom til Norge allerede i 1951, som gjesteserie i SerieMagasinet. Det holdt fram til 1954, men i 1971 startet Williams Forlag utgivelse av et eget blad, oppkalt etter hovedpersonen. Senere tok SEMIC over utgivelsen, mens det i dag er mediakjempen Egmont som står bak de ulike Tex-utgivelsene. Hundrevis av tegneserier har kommet og gått siden 70-tallet, men Tex Willer er seig som seletøy. At nettopp en westernserie har klart å fenge publikum så lenge har en litt uklar forklaring, for serien regnes hverken som nyskapende eller den best tegnede i sin sjanger. Kanskje er det tradisjonen og stabiliteten som lokker kjøperne. Tex-versjonen av det Ville Vesten byr på klassisk westerneskapisme, i kombinasjon med varierte historier og idealer som er såpass enkle at de ikke kan mislikes. Riktignok er rangeren i gul skjorte delvis en antihelt som ofte bryter loven for å gjenopprette fred og rettferdighet, men dette kan ha skapt en fordelaktig kontrast til den mer barnevennlige og naive Sølvpilen, som gikk inn som blad etter 20 år i 1991. Et annet særpreg ved Tex Willer-bladene er at de kun inneholder lengre historier om og med hovedfigurene, uten biserier eller korthistorier, slik westernblader gjerne hadde på 60-, 70- og 80-tallet. Man får altså mest mulig Tex for pengene, i et format som nermer seg grafiske romaner; lengre fortellinger som ikke er laget som striper eller for de relativt tynne tegneseriebladene som var standardlektyre for gutter og jenter for 30-40 år siden. En annen attraksjon kan være at Tex og vennene hans retter seksløperne mot svært ulike fiender. Smuglere, slavehandlere, politiske konspirasjoner, organisert kriminalitet, hemmelige ordener, undertrykkere og ymse ranere kan aldri føle seg trygge når Tex, Carson, Kit eller Tiger svinger seg i salene. Bonellis kreative stall består av 20 tegnere og tre forfattere som også bidrar til å gjøre serien variert i uttrykket.

Tex Willers spennende eventyr i all ære; kanskje er det en spesiell norsk joker som bidrar til populariteten her på berget. I forrige årtusen kom de månedlige Texbladene ut i Tyskland, Nederland, Sverige, England, Spania, Israel og en rekke andre land, men nordmenn kan skilte med en helt egen litterær westerntradisjon, ved navn Morgan Kane. Kjell Hallbings 83 romaner om US Marshall Kane kan ha vært såjord for den norske westernscenen, som til tross for at den er nokså tynnslitt holder liv i åtte westerntegneserier, hvorav fem med Tex-logo. At Hallbing skal ha noe av æren for å ha oppdratt nordmenn til å like westernunderholdning er neppe kontroversielt, og i kjølvannet etter Morgan Kane holder Tex Willer saloondørene åpne. Hverken Sverige eller Danmark har hatt en bred, folkelig innfødt westerntradisjon, og Tex-bladene ble da også kortvarig i nabolandene. Trond Sätre, redaktør for tegneserieportalen serienett.no, mener det er to hovedgrunner til at vi fortsatt kan lese italiensk western i Norge. -For det første er serien prega av ein jamn kvalitet. Utgjevarane heilt fram til vår tid har gjort eit medvete arbeid med å hente inn dyktige folk som er leiande på feltet. For det andre har serien vore forsiktig revisjonistisk utan å gå for langt i den retninga. Det er ein god balanse som serien har holdt fast på. Sätre mener også at leserne har en lojalitet til sin helt som er verdifull, og at dette er noe vi generelt ser stadig mindre av blant norske tegneserielesere.

ØSTLANDET
Finn Roar Andersen på Jessheim er en av de faste leserne av Tex Willer. Han har lest bladet siden 1971, da han ved et sykehusopphold fikk en av de første nummerne av sin far. -Det er nok derfor jeg liker de eldre historiene best. Ellers er det mange forskjellige typer fortellinger, med alt fra magiske krefter til slagsmål i baren. Det tas også opp forholdet mellom indianere og de hvite, og mange av historiene inneholder spor av virkelige hendelser, sier Finn Roar Andersen om hva han synes er spennende med Tex & co.

TRONDHEIMSREGIONEN
John Richard Tørhaug på Kattem har lest Tex Willer fast siden 1994, da han byttet bort Donald Duck med en venn og fikk Tex-blader tilbake. -Serien appellerer fordi den har det grunnleggende, en rettferdighet som aldri feiler og lar de slemme svi. Serien er også troverdig fordi den er balansert, seriøs men med litt humor, sier John Richard Tørhaug. Han trekker også fram variasjonen i historiene, som strekker seg fra mystiske fenomener til knallhard jakt på forbrytere.

BERGEN
Trond Stien fra Sletten i Bergen er en av Norges største Tex-samlere. Han har lest bladet siden det første nummeret kom ut i 1971, og mangler kun 9 nummer på å ha komplett samling. For Trond er det realismen i samspill med humoren som gjør bladet spesielt. -Alle tekstforfatterne og tegnerne skaper også en atmosfære som en blir totalt avhengig av. De fire hovedpersonenes personligheter har vokst etter hvert som tiden har gått, og en rekke fargerike bifigurer dukker fra tid til annen opp, noe som gjør historiene levende, synes Trond, som også samler på andre westernblader. Nesten 3000 blader teller samlingen, Tex Willer inkludert.


Lederen i Norsk Tegneserieforum, Jan P. Krogh, har en litt annen teori om rangerens tiltrekningskraft. -Det er mange grunner til at Tex Willer er det eneste norske westernblad i 2015. Tex er det eneste westernbladet for unge og voksne med fast og velkjent persongalleri. Humoren i serien er også viktig, heltene har humør. Serien er ikke dystopisk og trist. En annen grunn til seriens popularitet er at Tex bruker rå makt ved behov, i motsetning til en annen helt som har svunnet hen, Fantomet. Tex har derfor lykkes i å beholde svært mange av sine lesere. Det gjør godt å se at skurkene ikke bare blir bundet og levert til et lemfeldig rettsvesen, men faktisk blir satt ut av spillet permanent. Tegneserier kan fungerer både som lykkepiller og sinnemestringsterapi. Det er noen av mediets mange fortrinn. Men de aller fleste lesere gleder seg bare over spennende og velkomponerte historier med gode tegninger.

I Tex Willers fødeby Milano i Norditalia utgir Bonelli både nye Tex-historier og en rekke ulike opptrykk av eldre klassikere. Tex er fyrtårnet blant de 20-talls ulike titlene forlaget produserer og utgir hver måned, og selger 300.000 eksemplarer av hver utgave. Michele Masiero er Tex Willers sjefredaktør. -Tex Willer var på 40- og 50-tallet en nødvendig virkelighetsflukt og et svar på italienernes følelser i etterkrigstiden. I dag er tegneserien mer tradisjon enn nostalgi. De fleste leserne er godt voksne som vet nøyaktig hva de får. Men Tex kan også være relevant i dagens samfunn. Vi har ikke noe konkret, tydelig budskap i historiene, men et tema som toleranse og antirasisme ligger i bakgrunnen som en naturlig del av handlingen. Tex giftet seg jo med en indianerkvinne og har en sønn med henne. I eldre westernfilmer var indianere og hvite segregerte, men slik har det aldri vært i Tex sin verden, analyserer Masiero.

FØRDE
Hans Yndestad i Stongfjorden er en av de faste leserne av Tex Willer. Han begynte å lese bladet på 70-tallet, og har komplett samling fra 1976. -Det er spennende westernhistorier, helt enkelt, sier Hans Yndestad. Han liker alle bladets varianter, både de med eldre historier og nyere med farger.

MOLDE
Ole Martin Måløy fra Molde er en av de faste leserne av Tex Willer. Han stiftet bekjentskap med westernsjangeren gjennom hardkokte pocketbøker arvet fra en onkel, og oppdaget Tex Willer på midten av 80-tallet. -Det som slo meg med den serien var detaljerikdomen i tegningene. Man følte at man var til stede og opplevde eventyrene selv. Jeg liker også den litt røffe humoren i bladet. Er veldig glad i svart hvite tegneserier der detalje rikdom og spillet mellom lys og skygge kommer tydelig frem, forklarer Ole Martin Måløy.

Mandag denne uken kom Tex Willer nummer 600 ut i norske butikker. I snart to generasjoner har Ville Vestens svar på James Bond uavbrutt underholdt norske kugutter og hestejenter. De får en hilsen fra Davide Bonelli, tredje generasjons forlagssjef. -Jeg setter virkelig stor pris på at skaperverket til min farfar og far fortsatt finnes i Norge. Det er rørende å tenke på at man kan reise helt til Norge og finne Tex Willer hjemme hos folk eller i kioskene. Jeg skylder norske tegneserielesere en stor takk for å ha lest Tex så lenge.

FAKTABOKS

Tex Willer ble skapt av forfatteren og redaktøren Giovanni Luigi Bonelli i 1948, sammen med tegneren Aurelio Gallepini. Tex er dermed en av verdens eldste tegneseriehelter.

Hovedpersonene er Texas Ranger Tex Willer, hans sønn Kit, rangerkollega Kit Carson (oppkalt etter den virkelige westernhelten Christopher Carson), og indianeren Tiger Jack.

Tex er også indianeragent og høvdig for Navajoindianerne. Enkemann.

Handlingen foregår i andre halvdel av 1800-tallet.

Egmont utgir i Norge bladene Tex Willer, MaxiTex, Tex Willer Spesial, Tex Kronologisk, og fargeboken Tex Willer. I tillegg kommer Tex Presenterer, med andre westernserier.

Foruten Norge og hjemlandet Italia, kommer Tex Willer også ut som månedsblad i Finland, Portugal, Tyrkia, Kroatia, Serbia og Brazil. Spesialutgaver kommer ut i India, Spania, Nederland, Frankrike, USA og Tyskland.

13. april kom Tex Willer nummer 600 ut i butikkene, og er tidenes lengstlevende westerntegneserie i Norge, med 44 år på hesteryggen.

Bilder til artikkelen finnes på http://hyperionmedia.net/kjellerstua/tex-willer-i-6-hundre/